Et halvår alene i villmarka

Jeg slutter aldri å la meg imponere over hva folk gjør, hvilke mål de setter seg og gjennomfører dem. Mye av det er ganske så ekstremt, og jeg må bare ta av meg hatten for de som har en slik viljestyrke. Men det er mer enn bare viljestyrke som skal til, det er trening, forberedelser, planlegging og ikke minst veldig mye slit. Jeg har selv satt meg noen høye mål tidligere, men ikke i nærheten av mye som mange andre gjennomfører av prosjekter. Men uansett hva som er målet, Må man gløde for det man skal begi seg ut på. Det mentale er nok veldig viktig, i alle fall når man gjennomfører soloprosjekt – slik som mannen vi nå skal bli bedre kjent med gjorde i 2015.

Et halvår alene i villmarka

Kristoffer en hardhaus

Det er vel ikke noen tvil om at dette er en ekte hardhaus, et slikt prosjekt er ikke mulig å gjennomføre for mennesker som ikke er harde fysisk og psykisk. Med seg hadde Kristoffer sovepose, telt, øks og våpen. Med andre ord det aller mest nødvendige, for å kunne oppholde seg et halvår i Canadas tøffe villmark. Dette var et opplegg i «Lars Monsen-stil» Det at området lå nord for Polarsirkelen, gjorde det hele enda mer hasardiøst og krevende.

Selvberging

Dette var hovedmålsettingen for ekspedisjonen til Kristoffer, nemlig å se om han kunne leve av det naturen hadde å by på. Med andre ord ikke noen forsyninger utenfra, så det skulle gå i jakt, fiske og bær pluss annet spiselig i naturen.

Drøm om å bygge koie i villmarka

Drøm om å bygge koie i villmarka

Helt siden han var liten gutt, har Kristoffer drømt seg inn i Canadas villmark. Med selvbygget koie, så han for seg et liv langt fra allfarvei og forbrukersamfunnet vi er en del av til daglig. Handle på butikken, var noe han skulle unngå. Her skulle det leves som våre forfedre måtte, nemlig det som naturen byr på. Skjønt handle på butikken? Det er langt til nærmeste butikk, i de dype skoger og fjell i Canada.

Motivert av julefeiring og familie

Mot slutten av Kristoffer sin ekspedisjon, måtte han innrømme at det virkelig røynet på. Det som var drivkraften hans mot slutten, var tanken på at han skulle hjem til julefeiring i Norge. Jeg kan tenke meg han drømte seg bort, mer enn en gang der ute i villmarka.Men Kristoffer gjennomførte planen sin, og angrer ikke et sekund på at han valgte dette halvåret som «Villmann» Det er bare å si gratulerer med vel gjennomført, og det er garantert et minne for livet.

Stor overgang

Etter et halvår alene, var det et stort sjokk å komme tilbake til det urbane livet i sivilisasjonen hjemme i Norge. I hodet satt fortsatt de flotte naturopplevelsene, fra villmarka i Canada.

Møte med elg og bjørn

Det å treffe på store dyr, var noe som Kristoffer hadde regnet med. Men nærmøte med rovdyr som Bjørn, og store dyr som elg – var noen ganger ganske så heftig. Men det gikk bra, takket være et kaldt hode og taktisk opptreden. Med tiden venner Kristoffer seg til å handle på butikken igjen, og han har fått masse erfaringer han tar med seg videre i livet.